Moren og stefaren til Chistoffer skal nå flytte og vil derfor grave opp liket og ta det med dit de nå skal bo. “Der han hører hjemme” sier moren til Christoffer.

Hvem i alle dager andre enn dem kan finne på å mene noe sånt?
Det er sjokkerende og sykt!

Disse to fratok han livet og nå vil de også grave opp liket å flytte det…..det er så vemmelig at man kan bli syk av å lese det.
Ja jeg vet moren ikke er verken tiltalt eller dømt for å ha medvirket til sin sønns død, men det sier bare hvor lite verdt et barns liv er i samfunnet vårt.
Hadde det vært litt rettferdighet her i verden så ville både moren og flere offentlige ansatte vært tiltalt og straffet i denne saken.

Moren og stefarens ønske om å grave opp Christoffers lik sier bare hvor syke disse menneskene er. Men de færreste hadde vel forventet at disse to skulle repektere gutten etter sin død. De gjorde jo det ikke mens han levde.

Det er ikke første gang disse er ute i media og sjokkerer med sine ytringer. De har stått frem i media med sitt “kjærlighetsbarn”, vet ikke om dette var ment å skulle få dem til å virke som en vanlig norsk kjernefamilie, eller hva. Nå venter de nr 2.
Faren til disse er altså dømt for å ha drept deres storebror.
Barnevernet ser ut til å synes de er egnet til å være foreldre……  Kanskje de har vurdert gjentagelsesfaren som ganske liten?  Gudene må vite hvilke vurderinger de har lagt til grunn.

Mine tanker går til Christoffers far, besteforeldre og øvrig familie.
Det er grusomt at moren til Christoffer og stefaren ikke gir Christoffer og hans pårørende fred.

Det handler om holdninger.
Mennesker med hjelpebehov, mennesker med funksjonshemming, med utviklingshemming er en nedprioritert gruppe. En gruppe politikere konsekvent nedprioriterer.
Llikevel kan Jens stå å si : “alle skal med”
Llikevel kan de rød/grønne påberope seg at de er de eneste som jobber for velferd.
Velferd for hvem?

Det er dessverre ikke enestående for Caroline at hun ikke får det hun har krav på, at hun blir glemt og sett på som lite viktig. Det er mange med henne.
Dette antar jeg advokat P. Kramaas kan bekrefte.

Det handler ikke bare om holdninger (eller mangel på sådan) men også manglende kunnskap. De færreste vet vel hva Prader-Willis syndrom er eller andre syndrom for den del. Fokuset er på de eldre og gode levekår for dem.
Politikerne klarer ikke annet enn å satse snevert. De har verken kapasitet eller kunnskap til mer.

Jeg har i 4 år nå prøvd å få politikerne se på denne gruppen med funksjonshemma. Men INGEN har svart meg.
Jeg prøvde å påvirke til at denne gruppen skulle være nevnt i AP sitt program, men ingen ville høre.
Jeg meldte meg ut av AP etter å ha vært medlem siden 1980.
Hvorfor skal man støtte et parti som ikke evner å sørge for likeverd for alle?

Det er utarbeidet en rapport som polirikerne nekter å kommentere. De vil ikke ta innover seg at det finnes en gruppe som er fullstendig neglisjert i dette fantastiske velferdssamfunnet, der alle skal med.
Ved å fornekte så håper de vel på at alle andre også skal glemme.

Hver gang en sak som Caroline kommer frem i media, kan vi se politikere som tar på seg en sørgmodig mine og sier “sånt kan vi ikke ha noe av”, “vi må jobbe for at alle…bla bla bla” Og dermed er saken glemt av de aktuelle politikere. Sånn hardet vært i åresvis.
Men det finnes en rekke undersøkelser og forskninger som viser hvordan denne gruppen med mennesker har det. Denne gruppen som trenger hjelp fra det offentlige for å ha et minimum av livskvalitet.
Å være hjelpetrengende i Norge er det samme som å bli nedprioritert, glemt, ignorert. Det er snakk om makt-avmakt.
Det offentlige har makt og utøver denne på den hjelpetrengende og deres pårørende.
Man skal være veldig sterk for å orke denne maktkampen over tid.
Mennesker med hjelpebehov og deres pårørende er en klamp om foten på det offentlige.
Likevel kan Jens stå og si at alle skal med.

Det er en hån!

Dette høres jo flott ut og ikke minst rettferdig. Hvem støtter ikke det?

Hvorfor stemmer noen på f.eks Høyre om de ikke er for dette med like muligheter og lik tilgang på sosiale goder?

Akkurat dette som er nevnt over trodde jeg Krf og Venstre sto for, langt mer enn AP.
Men her har jeg tydeligvis tatt feil.

La oss nå si at de rød/grønne  har velferd som sin hovedprioritet. Nå har de styrt og stelt i 4 år og har det blitt mer velferd enn med siste regjering?
Kanskje, men nok til man kan kalle Norge en velferdsstat?

Har vi lik tilgang på sosiale goder og trygge levekår for alle?
Kristin og Jens lovde å satse på bedre levekår for de fattige.
Noe har gått galt på veien for nå er det flere fattige enn før. 85 000 barn lever i dag i fattigsom her i landet.
Hvor er velferden for dem?
Har de rød/grønne ofret dem på bakgrunn av andre satsingsområder? Eller er det finanskrisen som må bære alt ansvaret for flere fattige?

Jeg synes å huske at de rød/grønne satte mange kluter (ikke minst) penger på de div. sosialkontor slik at de ansatte skulle skoleres på dette med fattigdom og tiltak som var viktige her. Jeg har vært forundret over dette, for hvilke ansatte har de på sosialkontor som ikke kan identifisere og sette inn tiltak på fattige? Kreves det en doktorgrad for å kunne jobbe med dette?
Allerede her forsvant masse penger som kunne kommet de fattige til hende, men sånn driver vi ikke landet. Vi bruker enorme ressurser på å identifisere, setter ned rådyre utvalg, leier inn enda dyrere konsulenter etc. Så stopper det som regel der.
Vi er utrolig gode på å planlegge og sette ned kommisjoner og utvalg. Helst noen som ikke har kjennskap til dette fra før, eller som vet hvordan man kan omsette dette i praksis. Dette kan altså skyldes at vi har et stort arsenal med personer som trenger noe å gjøre. Derfor kan det kanskje kalles sysselsetting.

Når det gjelder helse, har vi alle lik tilgang?
NEI viser undersøkelser som er blitt gjort. Det er nok mange kronikere som føler ser forbigått. Vår egen helseminister i denne velferdsregjeringen har utarbeidet en ny reform, samhandlingsreformen. Den vil kanskje føre til en bedre samhandling mellom de ulike tjenestene og dermed gi bedre levekår for mange av oss.
Men nå er det blitt utarbeidet så mye som ikke har ført frem. For etter man legger frem noe, reform o.l så gir man midler i oppstarten og deretter fader det ut i intet.
Dette viser både den såkalte HVPU reformen og psykiatrireformen.
HVPU reformen har vært nøye undersøkt de siste årene. Den trådte i kraft i 1991 og skulle bedre levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming. Undersøkelser og forskning viser at denne reformen ikke nådde helt frem. Mange har fått det værre.
Samme kan vel sies om psykiatrireformen?
Men har man vedtatt en reform så evaluerer man ikke, justeres ikke eller revurderes. Man glemmer det etter det er vedtatt.
Kan det kalles velferd?

Her i heimen så er gode levekår familien og lik tilgang på goder som er hovedmål
Jeg har utarbeidet en rekke fremdriftsplaner for å kunne sette dette ut i livet. Barna er fra seg av glede for at de nå skal få være med på mer og bli sett og hørt. De har begynt å rydde rommene sine, bærer ut boss og mye mer. Men det må vente litt da det har dukket opp noen “skjær i sjøen”. Jeg har sånn behov for en husmorferie og føler for å fornye garderoben min, derfor må dette med lik tilgang og det der, vente. 
Men jeg har det fremdeles som hovedmål, det er bare utsatt på ubestemt tid.
Heldigvis er barn tolerante og tillitsfulle så det går bra.
Når de viser at de er skuffet så forteller jeg dem at de har ikke noe annet alternativ. Hadde de skulle bodd med noen andre enn meg så ville de fått det helt forjævlig.
I teorien er jeg en god mor. Jeg har planer om å gjøre det bedre for dem og kan hende en dag jeg setter det ut i praksis, i mellomtiden må de støtte meg fordi alternativet kan være så mye værre.

Sånn er det vel med mange velgere også?
Politikerne vet å presisere dette for oss hele tiden.

Jeg er kanskje storforlangende, men valgløftene betyr ingenting så lenge man ikke gjør forsøk på å gjøre dem om til praksis. At det tar seg fint ut på et papir holder ikke for meg……..

Mulig det er journalister som tror helse og omsorg kun inbefatter eldre.  Men det gjelder nok også politikere.
Når man mangler kunnskap blir det ofte mange repitisjoner,man kjører safe på det ene man kan.

Blir ikke folk lei av at store deler av politikken skal dreie seg om eldreomsorg? Og i tillegg temmelig ensidig fokus på dette lille temaet?

Hadde politikere og media  sett litt utenfor selve Oslo så ville de kanskje oppdaget noe annet? Kanskje de til og med hadde sett at det er store forskjeller på hvordan kommunene drives, alt etter hvilket parti som har flertall i de enkelte kommuner?

Men nå er ikke helse bare de eldre. Det er mange som har det langt værre men de blir verken sett eller hørt.
Det er prisen man betaler for politikere med lite erfaring, kunnskap og interessefelt.

Man må vel bare innfinne seg med at politikerne i dag ikke evner mer. Vi setter heller ikke så store krav til dem og dermed får de ture frem som de vil.
Men hva med media da?
Det blir jo omtalt som den 4. statsmakt. Hvordan kommer det til uttrykk i dag?
At de jakter dag og natt på Tone Damlie Aaberget for å få et bilde av henne og kjæresten?

Innen samfunn og politikk kan jeg ikke se at de har hatt særlig med saker av allmenn interesse.
Kommer det av deres manglende kunnskap?
Hvor ble det av de journalistene som undersøkte litt på egen hånd? Nå siterer de en politiker, jakter på kjendiser  og lite annet.
Tidligere utgjorde de en forskjell, de hadde innsikt og gjorde mer enn bare å sitere politikerne.
Tenk hvor annerledes fokuset hadde vært frem mot valget om vi hadde journalister som kunne undersøkt litt, visst litt og som kunne være med på å påvirke.
Hvor ble det av dem?
]]> http://littavkvart.wordpress.com/2009/09/02/hvem-er-mest-trangsynt-politikere-eller-journalister/feed/ 7 Tårnfrid http://littavkvart.wordpress.com/2009/08/28/kristin-du-er-ikke-sann/ http://littavkvart.wordpress.com/2009/08/28/kristin-du-er-ikke-sann/#comments Fri, 28 Aug 2009 20:43:06 +0000 Tårnfrid http://littavkvart.wordpress.com/?p=73 ]]>

Nå plutselig skal Kristin avskaffe fattigdommen…igjen.
Dette skulle hun for 4 år siden også men antall fattige har bare økt.
Utrolig hva den dama får seg til å si….

Kristins viktigste punkt for å avskaffe fattigdommen (igjen) er tannhelse, boligpolitikk, gode ordninger for barna og en opprydding i sosialhjelpen.
Hvorfor har ikke Kristin begynt da?
Og hvorfor skal noen tro Kristin denne gangen?

Hvorfor har  Kristin og regjeringen stemt mot forslag om gratis tannhelse til eldre og andre grupper for, når de egentlig er for det?
Hva har Kristin og regjeringen gjort mtp bolig for å avskaffe fattigdommen?
Eller kanskje dette var noe som Kristin plutselig kom på mens hun spiste frokost?
For så impulsstyrte tror jeg denne regjeringen er.

De har utarbeidet et omfattende dokument, Soria Moria erklæringen. Jens sier de har kommet i mål eller på god vei  på 85% av målene der. Det finner jeg vanskelig for å tro.
Og om de har lykkes med så mye, hvorfor har de da ikke tatt tak i det viktigste og det de skrek høyest om?

Kristin er jaggu meg frekk nok til å komme slepende med likelønn denne gangen også. Enda de (regjeringen) har sagt de ikke kan gjøre noe for å få likelønn og Kristin har innrømmet de ikke kan gjøre noe, iallefall ikke på mange år. Men likevel så må hun klare å trykke dette med denne gangen også.

“Vi har gjort mye og vi skal gjøre mer, men det tar tid. Folk har rett til å ha høyere forventninger til oss enn til Høyre og Frp, sier Halvorsen til VG Nett.”

Jeg skal si deg en ting Kristin. Jeg har ingen forventninger til deg eller regjeringen lenger. Dere har regjert i 4 år uten å vise vilje til å gjøre det dere lovde sist gang og det dere lover nå.

Om verden var rettferdig så ville Kristin blitt fratatt all makt.

Kristin er den som fant opp likelønnen….tror hun selv.
I siste tv debatt om likelønn gikk AP`s utskremte så langt at hun fortalte at de rød/grønne kan ikke gjøre noe for likelønn. Det var umulig fortalte denne representanten.
Hun fortalte videre at den eneste mulighet for å oppnå likelønn var at organisasjonene gikk inn en avtale med andre organisasjoner og næringsliv.
Deretter ville AP og SV støtte beslutningene.
Hørt noe så inni hampen dumt?

Så det organisasjonen FO nå må gjøre er å få til en avtale med andre organisasjoner at de neste 5 årene skal ikke de kjempe for sine ansatte men gi hele kaka til de underbetalte kvinsa.
Tror du dette lar seg gjøre i praksis?

Nei AP og SV lyver og skriver fra seg alt ansvar.
Men allikevel er Kristin nå så frekk at hun og SV går ut i media og sier de kjemper for likelønn…de vil faktisk kreve det!

Og det de nå kaller likelønn er å kjempe for at kvinner i redusert stilling skal få høyere stillingsprosent.
Det er altså likelønn i SV`s verden.

Unnskyld uttrykket Kristin & co. men dette er pisspreik!
Det er  løgn og bedrag.
Det blir ikke likelønn pga Hilde og Vera får 100% stilling fremfor 80%.

Dette med stillingsprosent har ikke vært godt nok undersøkt. Hvor mange vil ha høyere fast stilling og hvor mange velger dette bort, er uvisst.
Det som er sikkert er at flere kvinner velger omsorgsyrke for at de kan lettere kombinere dette med å være hjemme med barna. Altså, de vil ha redusert stilling.

Av alle politikere i regjering er det vel Kristin som lyver mest. Snakker hun i det hele tatt sant?
Du skal jaggu ha bra store baller for å stå å skrike ut den ene løgnen etter den andre. For å føre folk bak lyset.
For Kristin så ser det ut som dette faller henne lett.
For oss andre med et snev av samvittighet ville dette vært vanskelig å leve med i lengden.

Kristin virker så maktsjuk at hun gjerne ofrer hva det skulle være for å sitte i regjering.

Til alle dere velgere på vippen:
- Er dere opptatt av likelønn, rettferdighet, likeverd, fattogdom m.m., så stem ikke AP og SV!
De har sittet i regjering i 4 år nå uten å kunne vise til noe konkret som vil kunne være i nærheten av alt det de forpliktet seg til gjennom Soria Moria erklæringen.
De har kommet et lite stykke på vei, men selvsagt i feil ende.
Mesteparten av det de lovde har de ikke intensjoner om å holde.

Tenk om alle løgnene til politikere fikk konsekvenser da?
Tenk om de hadde samme forpliktelser som vi andre i landet da?
Hvordan skulle det da gått med sånne som Kristin mon tro?

Helt siden ansvarsreformen i 1991 har tilbudene til disse gått en vei, nedover. De blir glemte, de er salderingsposten.
Kan man vente at kommunene gjør mer for disse når våre politikere ser ut til å ha glemt dem?

Er ikke disse like mye verdt?

I flere år nå har alle politiske partier drevet å bydd over hverandre i tilbud til de eldre. Viktig og vel og bra at det satses på dem. Men er det nødvendig å være så enspora, så snever?
Det er mange flere enn de eldre som ikke har det godt i dette landet, skal man ikke kunne hjelpe alle?

Hvorfor er Arbeiderpartiet og SV så lite interessert i bedring av livskvalitet for mennesker med utviklingshemming? Er det for problemstillingen ikke er aktuell for dem? At de ikke er rammet direkte på samme måte som med eldre?
For mange av oss blir eldre, eller noen i familien vår blir det.
Helseministeren vil kanskje si at han favner om dette med inkluderingsreformen, men det vet vi ikke på langt nær er nok.
Hadde våre politikere vært interessert i disse menneskene og deres familier så hadde de satt seg inn i deres livssituasjon.
De ville blitt rystet.

Jens Stoltenberg sier alle skal med.
Det er en hån når vi vet han ikke gjør eller har gjort noe for å bedre livskvaliteten og levekårene til mennesker med utviklingshemming.

Deres behov er mye større og mer sammensatte enn for befolkningen flest. De trenger individuell, livslang tilrettelegging. Dette blir for dyrt for kommunene og de bygger ned og bygger ned tilbudene. Men menneskene forsvinner ikke for det.
Så setter man dem ut på anbud slik som med Aurora.
Kan det kalles en verdig behandling?
Det er en skam at man ikke sørger for en bedre behandling av personer som dette og deres familier.
Vi legger jo så mye vekt på likeverd og inkludering, så hvorfor ikke gjøre fagre ord om til handling?

Det er en synd at vi ikke har en eneste politiker med interesse for mennesker med utviklingshemming.

Jens Stoltenberg burde moderert seg til mange skal med….
Sånn blir han mer sannferdig

Det er så utrolig frekt og freidig at jeg blir rystet.
Hun holder velgerne for narr. Hun kommer ikke til å gjøre noe i de neste 4 årene heller.  Det er en ren løgn, og det ser ut som hun gjør dette med god samvittighet. Nå skal hun og SV sanke stemmer blant kvinner i lavtlønnsyrker. Etter det gir hun jamt blaffen.

Når SV nevner likelønn, så er de selvsagt helt på jordet. De har sikkert hørt noe på et eller annet møte som de vil følge opp. Om det er en reell problemstilling har de altså ikke undersøkt.
Deres kamp for likelønn er å skaffe helsetilsatte større stillinger…for det er det alle vil (tror SV).
Vel, jeg jobber innen spesialisthelsetjenesten og før det i kommunehelsetjenesten. Jeg vet at kvinner i dsse yrkene  helst vil ha redusert stilling. Stillingene i kommuner blir delt opp til små stillinger fordi mange vil gå redusert. Samme er det på sykehusene.
I min avdeling er det kun meg med barn under 16 som går fullt. De søker på 100% stilling og deretter søker de seg ned til 50 og oppover.
For en ansatt er det mer lønnsomt å gå i 70 eller 80% stilling for da kan man velge selv å ta en eller to vakter ekstra uten det blir overtid med tilhørende skatt.

Sv sier at det er en belastning for ansatte å sitte og vente på tlf fra jobb for å få jobbe litt. Alle jeg kjenner slår av telefonen for å slippe bli mast på fra jobben. Det er alltid en ledig vakt. Alltid noen som er syke eller har permisjon. I tilegg har de mange vakanser som kommer som følge av reduserte stillinger m.m.

Dette er realiteten, men det har ikke politikerne fått med seg.  Sykepleierforbundet kjemper for det samme. Men alle vet eller burde vite, at når 4 stykker på en avdeling søker seg redusert stilling, så står det igjen noen % som må dekkes opp. Derfor blir det hele tiden småstillinger til overs.

Det politikerne burde ha litt fokus på, er hvorfor så mange kvinner i helsesektoren vil ha små stillinger.
Det er ofte fordi de har menn som har en viktigere jobb. Mange par velger at en går redusert mens barna er små. Det blir aller helst kvinner. Mange kvinner velger å ta utdanning innen helse fordi det gir bedre muligheter  for de som vil satse mer på familieliv.
Helsesektoren er altså familievennlig og likestillingsuvennlig.

Likelønn er å sørge for at typiske kvinneyrker kan få en lønnsøke slik de stiller mer likt med mannsyrker.
Gapet blir stadig større, dette vet politikerne men gjør ingenting for det.

Samtidig har vi noe som kalles eldrebølge, flere syke og hjelpetrengende. Og vi har ikke nok helsepersonell. Likevel blir det ikke gjort noe for å rekrutere flere til disse yrkene. Lønn er det viktigste uansett, for det er lønnen man lever av.

SV har skuffet stort. Jeg trodde faktisk Kristin skulle gjøre noe med dette siden hun var så opptatt av det. Men vi har nå sett disse 4 årene at hun ikke har til hensikt å holde ord, selv om hun har mulighet for å gjøre noe med det.

Jeg håper at andre kvinner i lavtlønnsyrker, i helsesektoren, ikke stemmer SV og Kristin.
De har ikke til hensikt å satse på likelønn denne perioden heller.
De har hatt muligheten men har ikke grepet den.

Det er trist at velgere tror på alt politikerne lover gang på gang.
Dette er grunnen til vi har så mange dårlige politikere.
Det settes få eller ingen krav til dem.

http://www.smp.no/article/20090806/NYHETER/171478190/1002

“Konkurranser er gøy og skaper entusiasme. I dag dyrker vi enere i idretten, men ikke i skolen. Vi ønsker at de som gjør det bra på skolen, skal bli påskjønnet, sier Høyres førstekandidat i Telemark, Torbjørn Røe Isaksen, til Aftenposten.”

Her er det noe som har gått Røe Isaksen hus forbi.
La meg si det enkelt: Røe Isaksen; Man dyrker ikke frem idrettstalenter hos små barn på 6 år. Mulig de gjør det i enkelte andre land men dem vil vi ikke sammenligne oss med. Vil vi vel?

Det som skaper entusiasme er at alle får delta og presetere ut fra sitt nivå. Å prøve å fremelske vinnere allerede fra 6 års alder vil ikke føre med seg noe godt, verken for “eliteelevene” eller taperne.

Hvordan kan man se at et barn er over normalt begavet i en alder av 6 år?
Jeg har hatt flere barn som har vært usedvanlig flinke på småskolen. På leseprøver, matte, engelsk og alle andre fag har noen av mine barn lagt lenger fremme enn de fleste.
Er mine barn blant eliten?
Nei, dette jevner seg ut da modningsprosessen hor barn er høyst ulik.
Det som er viktig er å forsette å motivere dem og ha tro på dem. Med en gang de får en følelse av at de ikke strekker til, så dabber de av. Mister gnisten og inspirasjonen.
Jeg tror ikke at Høyre skjønner dette.
Eller kanskje de forstår det men har et ønske om å lage et klasseskille  og begynner med de små barna?
Kanskje de vil ale frem flere som Stein Erik Hagen?
Ikke fordi jeg tror han er flinkere enn folk flest. Nei jeg snakker om ego, stort oppblåst ego der man tror man er bedre enn andre. Der man ser ned på allmuen, slike som deg og meg. Trenger vi egentlig flere slike?

Hvis man vil premiere barna og motivere dem og inspirere dem så må vi ha flere gode lærere. Vi må slutte å trykke våre barn inn i en A4 boks, men heller se dem som ulike individ med ulike forutsetninger, ulik læringskurve og som utvikler seg ulikt. Det viktigste er at de alle får den oppfølgingen de har behov for enten de er skolesterke eller ei.
Barna trenger å føle de er likeverdige.
Likeverd ser ikke ut til å være noe Høyre er så opptatt av.

Det jeg undrer over, er hva Høyre legger i å være flink.
Er det de som gjør det best innen matte og norsk i småskolen?
De som jobber hardest men kanskje ikke har det beste resultatet alltid?
Er det de som tilpasser seg de regler skolen har?

Det er mulig Høyre klarer å narre noen til å tro at deres system vil være godt for våre barn, men de klarer ikke å narre meg. Kanskje det kommer av at jeg egentlig er en forhenværende elite-elev?
Jeg mener Høyres forslag vil skape flere tapere og ikke nødvendigvis flere vinnere.

Holdningene til Høyre finner jeg skremmende!

Regjeringen bruker begreper som å bidra til fellesskapet, men jeg ser lite av det i praksis gitt. Med en gang valget er over er vi igjen i samme tralten og alle fagre lovnader er falt i grus.
Jeg tenker ofte at det krever store baller å stå og love ting man ikke har til hensikt å holde. Man gjør ikke et spedt forsøk engang.

Politikerne skal være glad vi velgere har selektiv hukommelse og er ukuelige optimister.

Jens (Stoltenberg) spør om hva som er viktig for meg. Jeg har til og med fortalt han det med seks ord men burde kanskje heller brukt tiden på noe mer nyttig.

Så hvem skal jeg stemme på når det gjelder mine hjertesaker?
Hvilke politiske parti vil jobbe for det jeg er opptatt av?Jeg har mange hjertesaker men har ikke funnet noe parti som favner om disse.
Jeg er for likelønn. Jeg jobber i et tradisjonelt kvinneyrke men den nåværende regjering vet ikke om oss.
Regjeringen har nå bestemt at det er lærere og forskolelærere som skal opp og frem.
Både lærere og forskolelærere har bedre lønn enn meg som er vernepleier med full ansinnitet og videreutdanning. Lærere ligger langt over meg i lønn og har mange flere fordeler i sitt yrke enn jeg har.
Lærere har langt flere menn i yrket enn vi vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger har.
Men regjeringen har besluttet å la oss vike og satse på lærere og forskolelærere.
Dette er ikke nytt for oss. Vi kommer bakerst i køen og er vant med å vente, og vente. Hittil har de fleste yrkesgrupper gått forbi oss. Vi har ikke så mange som taler på våre vegne. Av en eller annen grunn er de som skal tale vår sak, stumme eller lavmælte.
Men vi vet at den sittende regjering ikke har noen interesse av oss.

Kristin Halvorsen og flere statsråder roper ut om satsing på lavtlønn yrkene, men enda har de ikke satt handling bak ordene sine. Jeg har venta i 15 år og har ingen grunn til å tro det vil bli noen endringer de neste 15 år.

Jeg er opptatt av bedre levekår for mennesker med psykisk utviklingshemming. Her stemmer regjeringen i, men det er bare ord uten handling.
En undersøkelse gjort av NAKU i år: “Helseoppfølging av mennesker med psykisk utviklingshemming”, var nedslående. Nå 17,5 år etter reformen vises det at vi har en svært lang vei å gå for å få gode vilkår for denne gruppen.
http://www.sor-nett.no/no/stiftelsen-sor—innsats-og-omsorg-for-personer-med-utviklin/ny-rapport-fra-naku-helseoppfo/

Vi trenger økt kompetanse inne  dette feltet. Det er politikerne enig i men det bygges ned og bygges ned. Ergo: ingen interesse fra regjeringen eller andre partier så vidt meg bekjent.

Kommuner og helseforetak har fått mer penger enn noen gang. Men har man fått det bedre?
Jeg jobber i spesialisthelsetjenesten og der er jeg med på et gedigent spleiselag. Jeg er så heldig at jeg får være med på å spare oss til fant for å dekke enkelte sykehus sine budsjettsprekker.
Er ikke det festlig dere?
Jeg er med på å dra lasset.
Jeg prøvde å få et svar med Bjarne Håkon Hanssen i hans blogg ang. årelange innsparinger for å dekke andre sykehus sine budsjettsprekker. Han sa jeg burde være glad til for sykehuset var noe hele regionen kunne være stolte av (eller noe i den dur). Jeg jobber ikke der, bor ikke i det fylket og ville heller ikke benyttet meg av det.
Men det viser jo helseministerens perspektiv.
Det er nok best å innse at fagligheten ikke har så stor plass.

Jeg har mange andre hjertesaker som eldrepolitikk, bedring av levekårene for mennesker med kroniske sykdommer. Men da må man ikke tenke så snevert som våre politikere. Man må kunne klare å favne om alle, det er fullt mulig.
Jeg er opptatt av levekårene for våre barn. Da er det vel skoler som ligger nermest.
Jeg synes satsingen på å få rekruttere flere til læreryrket er fint. Men jeg er av dem som mener læreryrket må fornyes for å kunne serve de nye utfordringene. Da spesielt kunne gjøre noe med mobbing som er sterkt økende og å kunne bedre ivareta alle de med spesielle behov.
De fleste av oss vet at læreryrket ikke tar høyde for dette.  Heldigvis finnes det mange lærere med personlige egenskaper som kan dekke noe av dette.

Jeg innser at dette innlegget er en lang tirade med klaging. Men jeg ser ingen grunn til begeistring, for å låne en kjent blogger sitt slagord.

Mens jeg allikevel er i det negative hjørnet så må jeg ta med at jeg savner politikere som har vært i yrkeslivet. Som har vært blant oss andre og ikke bare vært innenfor politikken. Men hvor finner jeg dem?
Den sittende regjering gir meg et inntrykk av å ansette rådgivere og sekretærer som kommer rett fra skolebenken og som er mest interessert i å være banebrytende og nytenkende. Fint det, men representerer de kun seg selv?
Glemmer våre politikere at de representerer oss velgere med en gang de kommer på tinget eller i regjeringskorridorene?

Nå har jeg uttalt meg mest kritisk til sittende regjering. Det hadde ikke vært noe problem om jeg så andre alternativer, men det gjør jeg altså ikke.
Så hva gjør jeg?
Hvem er verdige min stemme?